- Heia ”grønnfôr, skrek ”store stå” når Ernst Larsen fra Ranheim feide oppover langsiden i etterkrigsårene. Det tok langdistanseløperen som en ære. Han var kjent som den eneste norske, internasjonale idrettsutøveren som sverget til vegetarisk kosthold, og det vakte slik oppsikt at han ble tillagt mellomnavnet ”Kruska”.
«Kruska» henspeilte på at Kruska-kli, som er hvetekli og fortsatt i handelen, var en viktig del av Ernst Larsens kosthold. Han arbeidet på Ranheim Cellulosefabrikk ved Trondheim, hadde en arbeidsdag fra kl. 6:30 til 17, trente før og etter jobb og fikk trekk i lønna når han deltok i nasjonale og internasjonale mesterskap. Det var litt andre forhold enn dagens toppidretttsutøvere har.
Larsen vant bronse på 3000 m hinder i Melbourne-OL i 1956. Men han kunne fått sølvmedalje da andre deltagere la inn protest på vinneren og mente at han hadde hindret Larsen. Larsen protesterte på protesten, og ble dermed også kjent for sin sportslige etiske holdning, som ikke alltid forekommer i dagen idrett. Og som han sa, han var ikke bedre enn til bronse, så hvilken glede ville han hatt av en sølvmedalje han ikke fortjente.
Men kostfiber inngikk altså som en viktig del av hans mat. Og nå har amerikanske forskere gitt ham rett.
En stort anlagt undersøkelse blant amerikanske pensjonister som er omtalt her viser at høyt inntak av kostfiber er viktig for helse og levealder.
Studien omfattet 219 123 menn og 168 999 kvinner i alderen 50 – 71 år, med en gjennomsnittsalder på 61 år, rekruttert fra pensjonistorganisasjonen AARP. Kostholdet deres ble kartlagt med tanke på inntak av kostfibre ved starten av undersøkelsen, de ble fulgt over en periode på ni år, og dødeligheten registrert. I tillegg ble også andre helsemessige forhold så som røkevaner registrert. Totalt døde 20 126 av mennene og 11 330 av kvinnene.
Resultatet, justert for alder, er som vist i grafen nedenfor. Grafen viser antall døde pr. 100 000 person-år i løpet av de ni årene undersøkelsen pågikk
Dødelighet som funksjon av inntak av kostfiber
Nå viste det seg at de som hadde høyt inntak av kostfiber også hadde en mer helsemssig gunstig livsstil enn de med lavt inntak (færre røykere, lavere inntak av alkohol og rødt kjøtt, høyere utdannelse, mer fysisk aktive og litt lavere KMI ). Noe av den lavere dødeligheten i denne gruppen kan derfor ikke knyttes til høyt inntak av kostfiber. Etter at det er justert for disse faktorene ser sammenhengen ut som på neste graf. Den viser at høyt inntak av kostfiber reduserte dødelighet med drøyt 20%. Og det viser seg at det er spesielt kostfiber fra helkorn som er viktig.
Relativ dødelighet som funksjon av kostfiberinntak, justert for andre helsemessige faktorer
«Kruska» Larsen, som var født i 1926 og så vidt jeg vet fortsatt lever i beste velgående, var tydeligvis inne på noe.
.jpg)
.jpg)
.jpg)
